Alif, Lām, Mīm (kun Allah og Sendebudet ﷺ kjenner til den sanne betydningen).

(Dette er) den praktfulle skriften, hvori det ikke er noen mulighet for tvil. (Den er) en rettledning for de gudfryktige:

de som tror på det usette og forretter tidebønnen (ved å oppfylle alle dens krav) og avser av det Vi har gitt dem (for Vår sak),

og de som tror på alt det som er deg åpenbart, og alt det som er blitt åpenbart før deg, og som har (fullkommen) forvissning om det hinsidige.

Disse er de som følger rettledningen fra Herren sin, og disse er de som vil oppnå den sanne framgangen.

Sannelig, de som har overgitt seg til vantroen, det er det samme for dem om du advarer dem, eller om du ikke advarer dem, de vil ikke tro.

Allah har satt et segl på hjertet deres og ørene deres (som et resultat av deres eget valg), og det er satt et forheng foran øynene deres. Og for dem er en hard pine i vente.

Og blant folk er der (også) noen slike som sier: «Vi tror på Allah og på dommens dag!», enda de ikke er troende (i det hele tatt).

De ønsker å lure Allah (Sendebudet ﷺ)* og de troende, men de lurer kun seg selv (i virkeligheten), og de er ikke engang klar over det.

I hjertet deres er det en sykdom, så Allah har forverret sykdommen deres. For dem er der en smertefull pine fordi de pleide å lyve.

Når det blir sagt til dem: «Ikke spre ufred i landet!», sier de: «Det er jo vi som forbedrer.»

Ta dere i akt! Sannelig, det er de som sprer ufred, men de har ingen følelse (av det) i det hele tatt.

Og når det blir sagt til dem: «Tro, slik som (andre) folk har antatt troen!», sier de: «Skal vi også tro (slik) som de idiotene har antatt troen?» Vit! I sannhet, de er selv idiotene, men de aner det ikke (om sin idioti og nedrighet).

Og når de (hyklerne) møter de troende, sier de: «Vi har (også) antatt troen!», men når de møter djevlene sine i det private, forsikrer de dem: «Vi er i sannhet sammen med dere, vi gjør kun narr (av muslimene).»

Allah straffer dem for håningen deres og lar dem vandre fritt (så de selv kan møte sin skjebne) – de raver omkring blindt i sin oppsetsighet.

Disse er de som har kjøpt villfarelsen i stedet for rettledningen, men handelen deres var til ingen nytte, og de kjente ikke engang til veien (av nytte og profitt).

Eksemplet deres er lik en person som tenner en ild (i mørkets omkrets), men da den lyste opp omgivelsene, tok Allah bort lyset deres og etterlot dem i totalt mørke. Nå ser de intet!

De er døve, stumme og blinde, så de vil ikke vende om (til den rette veien).

Eller eksemplet deres er lik et regn som skyller fra himmelen, hvor det er lag av mørke, torden og lyn. De putter fingrene i ørene, av frykt for døden på grunn av tordenen, og Allah har omringet de vantro.

Det virker som om lynet vil rykke bort synet deres. Når lynglimtet lyser opp (rundt dem), begynner de å gå, og når mørket legger seg over dem, stanser de helt opp. Og hvis Allah ville, kunne Han ha fratatt dem hørselen og synet fullstendig. Sannelig, Allah har fullstendig makt til å gjøre alt.

Å, dere mennesker! Tilbe Herren deres, Han som skapte dere og dem som var før dere, så dere må bli gudfryktige.

Han er Den som bredte ut jorden for dere som et gulv og reiste himmelen som en bygning og skylte vann fra himmelen og med det brakte fram (flere sorter av) frukt for dere å spise. Ikke likestill noe med Allah, når dere vet (hva sannheten er).

Og hvis dere er i tvil om den (skriften), som Vi har åpenbart for Vår (høytstående) tjener, så kom med kun ett kapittel lik den. Og kall på (alle) hjelperne deres (for denne oppgaven) utenom Allah hvis dere er sanne (i tvilen og fornektelsen deres).

Men hvis dere ikke makter å gjøre det, og aldri vil dere makte å gjøre det, så vokt dere for ilden, hvis drivstoff er mennesker (vantro) og steiner (avgudsstatuene deres), som er forberedt for de vantro.

Og (elskede Sendebud ﷺ), bebud det gledelige budskapet til dem som tror og handler rettskaffent, at for dem er det hager (av paradiset) som det flyter elver under. Når noe frukt vil bli gitt til dem fra disse hagene for å spise, vil de si (ved å se på dens utseende): «Dette er den samme frukten som vi ble forsynt med før (i jordelivet)!», mens de vil bli gitt frukter som ligner (kun utseendemessig). I paradiset vil det for dem være rene hustruer, og de vil bo der for alltid.

Sannelig, Allah er ikke forlegen ved å legge ut et eksempel (for å forklare), om det skulle være av en mygg eller noe mer (motbydelig) enn det. De troende vet godt at det eksemplet er (en påvisning av) sannheten fra Herren deres. Men de som har tatt til seg vantroen, spør (når de hører det): «Hva kan vel Allah mene med dette eksemplet?»
Slik holder Allah mange forvillet og rettleder mange med det samme eksemplet, og med dette lar Han kun dem som (fra før av) er ulydige, bli i villfarelsen.

(Disse ulydige er) de som bryter pakten med Allah etter å ha gjort den høytidelig og kutter av det (forholdet) som Allah har befalt å knytte, og de anstifter ufred i landet. Disse er de som er taperne.

Hvordan kan dere fornekte Allah, enda dere var livløse, og Han ga dere liv, så vil Han få dere til å dø og vil igjen bringe dere tilbake til livet, og så vil dere bli brakt tilbake til Ham?

Han er Den som skapte alt det som er på jorden, for dere. Deretter vendte Han Seg mot høyere regioner (av universet) og formet dem fullkomment til syv himmelgrader. Og Han er allvitende om alle ting.

Og (kom i hu) da din Herre sa til englene: «Jeg er i ferd med å sette Min forvalter på jorden.» De sa ydmykt: «Vil Du sette en slik (som Din forvalter) på jorden, som vil anstifte ufred i den og utgyte blod, enda vi er engasjert i å forherlige Din hellighet med å lovsynge Din pris, og opphøyer Din hellighet (til enhver tid)?» Allah sa: «Jeg kjenner til alt det dere ikke kjenner til!»

Og Allah lærte Adam navnene på alle (ting), så satte Han dem foran englene og sa: «Si Meg navnene på disse tingene, hvis dere nå er sanne (i antakelsen deres).»

Englene sa ydmykt: «Hellig er Du (fri for mangler)! Vi har ingen kunnskap unntatt den Du har lært oss. Sannelig, Du alene er den Allvitende, den mest Vise.»

Allah sa: «Å, Adam! Opplys dem (nå) om navnene på disse tingene!» Så da Adam hadde opplyst dem om navnene på de tingene, sa Allah: «Sa ikke Jeg til dere at Jeg kjenner til alle de skjulte realitetene av himlene og jorden, og også alt det dere synliggjør, og alt det dere skjuler?»

Og (kom også i hu) da Vi beordret englene: «Knel med ansiktet ned i respekt for Adam!» De knelte med ansiktet ned i respekt alle sammen unntatt Iblīs (Satan). Han nektet og viste hovenhet, og (som følge av det) ble (han) en av de vantro.

Og Vi beordret: «Å, Adam! Bo du og din hustru i dette paradiset og spis av det dere begge hva dere enn måtte ønske, og fra hvor dere enn måtte ville. Men gå ikke nær dette treet, ellers så vil dere bli (inkludert) blant dem som overskrider grensen.»

Men Satan ristet dem vekk fra det stedet og fjernet dem fra det (lykksalige) stedet som de var på. Og Vi beordret (til slutt): «Kom dere ned! Dere vil være fiender for hverandre, og nå er det skjebnebestemt for dere at på jorden skal dere oppholde dere og tjene til livets opphold til en fastsatt tid.»

Så lærte Adam seg noen ord (av ydmykhet og anger) fra Herren sin. Og Allah godtok angeren hans. Sannelig, Han er den mest Benådende, den evig Nåderike.

Vi sa: «Kom dere ned fra paradiset alle sammen! Hvis det skulle komme til dere noen rettledning fra Meg, hvem som enn følger rettledningen Min, over dem vil ingen frykt hvile (besette), og ei heller vil de være sørgmodige.

Og de som vil vise vantro og forsverge Våre åpenbaringer, disse vil være ildens beboere. De vil bli i den for alltid.»

Å, Israels barn! Kom i hu Min gunst som Jeg skjenket dere, og oppfyll det løftet (dere ga) Meg, Jeg vil oppfylle det løftet (Jeg ga) dere. Og frykt alltid Meg alene.

Og tro på den (skriften) som Jeg har åpenbart (for Mitt Sendebud Mohammad ﷺ, enda) den stadfester den (opprinnelige toraen) som dere har. Og vær ikke de første til å fornekte den, og selg ikke Mine åpenbaringer for en liten (jordisk) pris. Og frykt alltid Meg alene.

Og bland ikke opp sannheten med falskheten, og skjul ikke sannheten med vilje.

Og forrett tidebønnen og gi det pålagte bidraget og bøy dere sammen med dem som bøyer seg.

Beordrer dere andre fromhet mens dere glemmer dere selv, enda dere resiterer skriften (Allahs skrift)? Tenker dere da ikke etter?

Og søk (Allahs) hjelp gjennom tålmod og bønn. Og sannelig, dette er svært hardt, men ikke for de ydmyke (hvis hjerte er blitt myk av Allahs kjærlighet og grepet av Hans frykt).

(De ydmyke er) de som er fullt forvisset om at de vil møte Herren sin, og til Ham skal de vende tilbake.

Å, Israels barn! Kom i hu Min gunst som Jeg skjenket dere, og det at Jeg ga dere forrang over alt folk (på deres tid).

Og frykt den dagen da ingen sjel vil være i stand til å gi noen kompensasjon på vegne av noen andre, og ei heller vil noen forbønn bli godtatt fra den (som ikke har tillatelse fra Allah til å gå i forbønn for noen), heller ikke vil noen kompensasjon bli godtatt av den (for dens egen frelse). Og de vil ikke bli hjulpet (mot Allahs forordning).

Og (kom også i hu) da Vi reddet dere fra faraos folk, som pleide å påføre dere grusom pine: De slaktet sønnene deres og beholdt døtrene deres i live. Og i dette var det en svær (problemfylt) prøvelse fra Herren deres.

Og da Vi splittet havet for (å berge) dere, og (slik) berget Vi dere, mens Vi (samtidig) druknet faraos folk for deres øyne.

Og (kom også i hu) da Vi gjorde en avtale med Moses for førti netter. Så etter Moses (da han gikk inn i Herrens helligdom for å trekke seg tilbake i askese) tok dere kalven (som tilbedelsesverdig), og dere var visselig svært ondsinnede.

(Selv) etter det unnskyldte Vi dere, slik at dere måtte vise takknemlighet.

Og den gang Vi tildelte Moses skriften og det (miraklet) som skilte mellom rett og galt, for at dere måtte oppnå rettledningens vei.

Og da Moses sa til folket sitt: «Å, folket mitt! Sannelig, dere har opptrådt (svært) ondsinnet mot deres egen sjel ved å ha tatt kalven (som tilbedelsesverdig), vend nå om i anger til deres Skaper (den sanne Forsørgeren). Og drep hverandre (blant dere selv; slik at de som holdt fast ved levemåten og ikke tilba kalven, som straff for frafall skal drepe dem som vendte bort fra levemåten og tilba kalven). Denne (handlingen) er den beste (angeren) for dere i deres Skapers øyne.» Så godtok Han angeren deres. Sannelig, Han er den mest Benådende, den evig Nåderike.

Og da dere sa: «Å, Moses! Vi vil aldri tro på deg inntil vi får se Allah fullstendig utilslørt (foran våre øyne)», så grep en torden dere (for dette – den ble dødsårsaken deres) mens dere stod og så (det hende).

Så gjenopplivet Vi dere etter døden deres, for at dere måtte være (Oss) takknemlige.

Og (kom i hu) da Vi holdt skyenes skygge over dere (i dalen Tīha) og sendte manna og vaktler ned til dere, så dere kunne spise av det rene Vi forsynte dere. Og de skadet ikke Oss i det hele tatt (ved å være Oss ulydige og utakknemlige); derimot var de mot sin egen sjel ondsinnede.

Og (kom i hu) da Vi sa: «Gå inn i denne byen, og spis fra den så mye dere måtte ønske fra hvor dere enn måtte begjære, men gå inn i porten (til byen) ved å falle på kne med ansiktet ned og si: '(Å, vår Herre!) Vi ber om tilgivelse (for alle våre synder)!' Vi skal da tilgi dere (deres tidligere) synder og (i tillegg til det) skjenke de dydige enda mer (gunst og velsignelse).»

Men de ondsinnede byttet det ordet som ble sagt til dem, med en annen frase, så Vi sendte en katastrofe fra himmelen (i form av pest) over de ondsinnede fordi de var ulydige (uavbrutt).

Og (kom også i hu) da Moses ba om vann for folket sitt, og Vi sa: «Slå med staven din på steinen!» Så sprutet det ut tolv kilder fra den (steinen). Uten tvil, enhver klan kjente sin drikkeplass. (Vi sa): «Spis og drikk av den forsyningen (som er gitt) av Allah, men ikke stift ufred i landet.»

Og da dere sa: «Å, Moses! Vi kan aldri holde ut med kun én type mat (manna og vaktler), be til Herren din (i vår favør) at Han skal frambringe for oss det som vokser fra jorden av grønne urter, agurker, hvete, hvitløk, linser og løk.» Moses sa (til folket sitt): «Forlanger dere noe mindreverdig i bytte mot noe verdifullt? (Hvis det er det dere ønsker, så) kom dere ned til hvilken som helst by! Sannelig, der vil det nok være (tilgjengelig) alt det dere forlanger.» Og det ble satt over dem fornedrelse og usselhet, og de pådro seg Allahs vrede fordi de pleide å fornekte Allahs tegn og drepe profetene i urett. Dette også fordi de pleide å være ulydige og (alltid) overskred grensen.

Visselig, de som antok troen, og de som var jøder, og kristne og sabeere, (alle av dem) som antok troen på Allah og den ytterste dagen og handlet rettskaffent, de har belønning i vente hos Herren sin, og ingen frykt vil være over dem, og ei heller vil de være sørgmodige.

Og (kom i hu) da Vi sluttet en høytidelig pakt med dere og hevet Sinaifjellet høyt over dere; alt det Vi har gitt dere, hold fast ved det, og husk alt det som er (skrevet) i den (skriften tora), slik at dere må bli gudfryktige.

Fortsatt vendte dere dere bort etter dette (denne høytidelige pakten og advarselen), og hadde det ikke vært for Allahs velvilje og nåde over dere, ville dere visselig ha blitt ruinert.

Og (å, jøder)! Uten tvil, dere vet svært vel om dem av dere som overtrådte (påbudet om) sabbaten, og Vi sa til dem: «Bli nå til fornedrede og foraktelige aper!»

Vi gjorde denne (hendelsen) til en advarende lekse for dem i deres samtid og for dem i ettertid og en (kilde til) formaning for de gudfryktige.

Og (kom også i hu den hendelsen) da Moses sa til folket sitt: «Visselig, Allah beordrer dere å ofre en ku.» De sa: «Holder du oss for narr?» Moses sa: «Jeg søker Allahs vern (mot) at jeg skulle bli av de uvitende.»

Da sa de: «Be for oss til Herren din at Han skal gjøre det tydelig for oss hva slags ku det skal være!» Moses sa: «Sannelig, Han beordrer at kua ikke må være gammel og ei heller ung (kvige), men midt imellom (helt voksen). Fullfør nå det dere er blitt befalt!»

De sa (igjen): «Be til Herren din for oss at Han skal spesifisere hvilken farge den bør ha!» Moses sa: «Han sier at kua må være gul, med dyp farge, (så attraktiv) at den behager dem som ser den.»

(Denne gangen) sa de: «Be for oss til Herren din at Han må klargjøre for oss eksakt hvilken ku det er, (for) vi er blitt i tvil om kua, og sannelig, hvis Allah vil, vil vi visselig bli rettledet.»

Moses sa: «Allah forordner: '(Det er ingen dårlig ku, derimot) det er visselig en (edel) ku, som ikke blir brukt for å pløye, og ei heller vanne åkeren, en frisk ku, flekkfri og feilfri.'» De sa: «Nå har du kommet med sannheten.» Så de slaktet den, enda det virket som om de ikke gjorde det.

Og da dere drepte en person, så begynte dere å krangle dere imellom (om hvem som hadde skylden for det), og Allah var i ferd med å avsløre det dere holdt skjult.

Vi beordret: «Slå den (døde kroppen) med en del av den (kua)!» Det er slik Allah gjenoppliver de døde (eller vil gi liv til de døde på oppstandelsens dag) og viser dere Sine tegn, for at dere må ta i bruk forstanden og fornuften deres.

Men (selv) etter dette hardnet hjertet deres. Og (i hardhet) er de blitt lik steiner eller enda hardere. Sannelig, blant steiner finnes det slike som det bryter ut elver av, og i sannhet, blant dem finnes også slike (steiner) som sprekker så det spruter vann fra dem. Og sannelig, blant dem finnes også slike som styrter ned i ærefrykt for Allah. (Akk! Hjertet deres er ikke engang såpass myke, følsomme og milde), og Allah er ikke uoppmerksom på hva dere gjør.

(Å, muslimer!) Forventer dere at de (jødene) vil tro på dere, enda det var en gruppe blant dem som hørte Allahs ord (toraen) og så etter å ha forstått den endret den (selv), enda de visste godt (hva sannheten var, og hva de bedrev)?

Og (de har nådd det stadiet) at når de møter de troende, sier de: «Vi har (også) antatt troen (på Profeten Mohammad ﷺ som dere)!», men når de er med hverandre i ensomheten, sier de: «Beretter dere for dem (muslimene) om det Allah har foldet ut for dere (ved toraen om æren og profetskapet til Profeten Mohammad ﷺ), så de kan bruke det som argument mot dere hos Herren sin? Har dere ikke (såpass lite) vett?»

Er ikke de klar over at Allah vet godt om alt det de skjuler, og alt det de viser?

Og blant dem (jødene) er noen (av dem) analfabeter, som ingen kunnskap har (utenom det falske som har gått fra øre til øre og munn til munn) om (betydningen og begrepsinnholdet til) skriften. De vet kun å lese (skriften) verbalt og følger kun antakelser.

En alvorlig katastrofe venter dem som skriver skriften med sine egne hender og deretter sier: «Dette er fra Allah!» kun for å tjene en liten sum for det. Og fordervelse for dem på grunn av det (den skriften) som hendene deres har skrevet, og undergang for det (den inntekten) de fortjener.

Og de (jødene) sier (også): «Ild (helvetes ild) vil ikke røre oss unntatt noen få antall dager.» (Vel) spør (dem) du: «Har dere ervervet et (slikt) løfte hos Allah?» Da vil Han aldri bryte løftet Sitt. Eller kommer dere med en beskyldning mot Allah som dere ikke engang vet noe om selv?

Jo, sannelig! De som omfavner det onde og blir omringet av sine synder, disse er ildens beboere. De vil være i den for alltid.

Og de som antar troen og handler rettskaffent, disse er paradisets beboere, de vil være i det for alltid.

Og (kom i hu) da Vi sluttet en høytidelig pakt med Israels barn: «Ikke tilbe noen utenom Allah! Og behandle foreldrene moralsk fortreffelig, og (vis) også (godhet) mot de nærstående og de foreldreløse og de trengende. Tal om rettsindighet til alle folk (på en høflig og god måte). Og forrett tidebønnen, og gi alltid det pålagte bidraget.» Så vendte dere ryggen til (pakten) unntatt noen få av dere, og dere er sterkt imot (sannheten).

Og (kom i hu) da vi sluttet (også) denne høytidelige pakten med dere: «Dere skal ikke utgyte hverandres blod (blant dere selv), og ei heller skal dere landsforvise folket deres (fra deres hjem og byer).» Dere godtok (å oppfylle den), og dere var vitner til det.

Til tross for det, det er dere som dreper deres egne folk og forviser en gruppe av deres egne fra deres hjemland, og videre hjelper dere (deres fiender) med synd og urett mot dem. Og hvis de kommer til dere som fanger, løskjøper dere dem (slik at de skal stå i takknemlighetsgjeld til dere), enda det var forbudt for dere å forvise dem fra deres hjemland. Tror dere på noen deler av skriften og fornekter andre? Den som gjør så blant dere, hva kan være hans straff unntatt nedverdigelse (og ydmykelse) i jordelivet og også på oppstandelsens dag? De (slike folk) vil bli brakt tilbake til den mest grusomme pinen. Og Allah er ikke uoppmerksom på handlingene deres.

Disse er de som har kjøpt jordelivet i bytte mot det hinsidige. Pinen deres vil ikke bli lettet på, og ei heller vil de bli hjulpet.

Og sannelig, Vi ga Moses skriften (toraen) og sendte etter ham (mange) sendebud etter hverandre. Og Vi ga også Jesus, sønn av Maria, innlysende bevis og styrket (og støttet) ham ved Den Hellige Ånd. Og det som hendte hver gang det kom et sendebud med det (de påbudene) som deres indre mislikte, til dere, var at dere ble hardnakkede, og dere forsverget noen av dem, mens dere begynte å drepe andre.

Og jødene sa: «Hjertet vårt er pakket inn i et dekke!» (Nei), derimot har Allah forbannet dem for deres opprør mot troen. Så det er svært lite de tror.

Og da skriften (Koranen) kom til dem fra Allah, som stadfester den (opprinnelige toraen) de hadde hos seg – enda før dette pleide de å be for seier over de vantro (ved å lage den siste Profeten Mohammad ﷺ og Koranen som mellomledd) – da den samme Profeten (Mohammad ﷺ med Koranen) kom til dem som de (allerede) gjenkjente, fornektet de ham. Allahs forbannelse er over slike (bevisst) vantro.

Hvilken dårlig handel de gjorde med sin sjel; at de fornekter skriften Allah åpenbarer, kun av sjalusi fordi Allah skjenker av Sin velvilje (Sine åpenbaringer) til den Han vil av Sine tjenere. De pådro seg mangfoldig vrede, og de vantro venter en nedverdigende pine.

Og når det blir sagt til dem: «Tro på det (denne skriften) som Allah har åpenbart (nå)!», sier de: «Vi tror kun på den (skriften) som ble oss åpenbart.» Og de fornekter alle andre enn den, enda denne (Koranen også er) sannheten (og) stadfester den (skriften i tillegg) som de har hos seg. Spør (dem): «Så hvorfor har dere da drept Allahs profeter før dette, hvis dere nå (virkelig) tror (på skriften dere har)?»

Og (faktum er det at) Moses brakte dere klare tegn. Så tok dere kalven (som tilbedelsesverdig) etter ham, og dere er (visselig) onde.

Og da vi sluttet en høytidelig pakt med dere og Vi hevet Sinaifjellet høyt over dere (mens Vi sa): «Hold fast ved det (denne skriften) som Vi har tildelt dere, og lytt etter (Våre påbud).» Men de (høvdingene deres) sa: «Vi har lyttet, men ikke adlydt!» Og deres hjerte ble fylt med kjærlighet til kalven på grunn av vantroen deres. (Kjære elskede ﷺ), si (til dem):
«Svært ille er det dere blir beordret av deres (såkalte) tro hvis dere (virkelig) tror (på den).»

Si: «Hvis det hinsidiges hjem er reservert kun for dere i Allahs øyne og ikke for noen andre, så ønsk dere døden (uten å frykte) hvis dere er sanne (om tanken deres)!»

Men aldri vil de ønske seg den på grunn av syndene (og grusomhetene) som hendene deres har sendt i forveien (eller allerede har begått), og Allah kjenner fullstendig de ondsinnede.

Og du vil visselig finne dem som er mest ærgjerrige etter å leve lengst mulig, (selv) mer enn flergudsdyrkerne. Enhver av dem begjærer å bli tildelt et liv på tusen år. Men selv om han blir tildelt et slikt langt liv, vil det fortsatt ikke klare å berge ham fra pinen. Og Allah er allseende overfor alt det dere gjør.

Si: «Den som er Gabriels fiende, (han gjør urett) fordi han har brakt ned den (Koranen) til ditt hjerte kun av Allahs påbud, den som stadfester de (skriftene) som var før den, og den er for de troende en rettledning og et gledelig budskap.

Den som er en fiende av Allah, englene Hans og sendebudene Hans og Gabriel og Mikael, Allah er i sannhet en fiende av (slike) vantro.»

Og sannelig, Vi har sendt ned til deg innlysende tegn, og ingen andre enn de ulydige fornekter dem.

Og er ikke det så at hver gang de inngikk et løfte, så brøt en gruppe av dem det og kastet det til siden? Faktisk tror ikke engang de fleste av dem.

Og (likeledes var det) da Sendebudet (Mohammad ﷺ) fra Allah kom til dem, som stadfester den skriften (opprinnelige toraen) som de (allerede) hadde hos seg, at et parti av (disse) skriftens folk kastet (den samme) skriften av Allah (toraen) bak ryggen sin som om de ikke kjente den, (enda den toraen hadde bebudet dem om den siste Profeten, Mohammads komme). ﷺ

Og de (jødene) begynte å følge det (svart magi) som djevlene pleide å framsi under Salomos herredømme. Salomo var ikke vantro (på noen som helst måte), det var faktisk djevlene som var vantro. De pleide å lære bort trolldom til folket og begynte også å følge den (trolldommen), som ble sendt ned til to engler ved navn Hārōt og Mārōt i byen Babylon. Ingen av de to lærte bort noe som helst til noen før de hadde sagt: «Vi er kun (for) fristelse, bli derfor ikke vantro (ved å tro på den).» Til tross for det pleide de (jødene) å lære slik (svart magi) av dem begge, ved den førte de til atskillelse mellom ektemann og hustru, enda de ikke kan skade noen ved den unntatt med Allahs befaling. Og de lærer kun ting som er skadelig for dem og ikke bringer dem noen profitt. Og sannelig, de visste (også) at den som ville kjøpe denne (svarte magien eller vantroen), ikke ville ha noen del i det hinsidige. Og svært elendig er det de har solgt sin sjel for (deres virkelige bedring, altså deres sanne framgang). Om de bare visste (sannheten om denne handelen)!

Men hvis de hadde antatt troen og blitt gudfryktige, (selv lite grann av) belønningen fra Allah ville ha vært langt bedre (enn alt dette). Om de bare visste (om denne hemmeligheten).

Å, troende! Ikke si: «Ra‛inā (gi oss Deres oppmerksomhet)!» (når dere ønsker den hellige Profetens ﷺ oppmerksomhet), men si heller ydmykt: «Onzorna (velsign oss med Deres sjenerøse blikk)!», og lytt godt fokusert etter (Hans Hellighets ﷺ tale). Og der er en smertelig pine for de vantro.

Verken de som ble vantro av skriftens folk, eller flergudsdyrkerne likte at det skulle stige ned til dere noe godt fra Herren deres. Og Allah utvelger spesielt den Han vil, for Sin nåde, og Allah er Herren over den uendelige, veldige velviljen.

Når Vi opphever et vers eller gjør at det blir glemt, (i begge tilfeller) bringer Vi et (annet vers) bedre eller likt. Vet da ikke dere at Allah har fullstendig makt over alle ting?

Vet da ikke dere at herredømmet over himlene og jorden tilhører Allah alene, og at dere har ingen venn og ei heller hjelper utenom Allah?

(Å, muslimer!) Ønsker dere også å stille Sendebudet (ﷺ) deres spørsmål slik som Moses ble spurt før? Den som bytter troen med vantroen, har uten tvil forvillet seg bort fra den rette veien.

Mange av skriftens folk begjærer å omvende dere tilbake til vantroen etter at dere har antatt troen, på grunn av den sjalusien de har i hjertet sitt, til tross for at sannheten er blitt svært tydelig for dem. Fortsett å bære over og overse helt til Allah sender befalingen Sin. Sannelig, Allah har fullstendig makt over alle ting!

Og forrett tidebønnen, og gi det pålagte bidraget regelmessig. Og hvilken som helst from handling dere sender i forveien, vil dere finne hos Allah. Sannelig, Allah ser alt det dere gjør.

Og de (skriftens folk) sier: «Ingen vil tre inn i paradiset unntatt den som er en jøde eller en kristen.» Dette er deres falske håp. Si: «Bring beviset deres (for denne påstanden) hvis dere er sanne (om dette håpet)!»

Jo, sannelig, den som undergir Allah hele sitt vesen fullstendig (overgir seg til ham) mens han også besitter åndelig fullkommenhet, han vil finne sin belønning hos Herren sin. Og ingen frykt vil være over dem, og ei heller vil de være sørgmodige.

Og jødene sier: «De kristne har ikke grunnlaget sitt på noe (ikke riktig tro)!», og de kristne sier: «Jødene har ikke grunnlaget sitt på noe (ikke riktig tro)!», mens de (alle) leser den samme skriften (åpenbart av Allah). Likeledes sier de (flergudsdyrkerne) som ikke har noe (himmelsk) kunnskap i det hele tatt, det samme som dem. Allah vil dømme blant dem på oppstandelsens dag om det de er uenige i.

Og hvem er mer ondsinnet enn den som forbyr å ihukomme Allahs navn i Hans moskeer og strever for å legge dem øde? Det var ikke passelig for dem å gå inn i moskeene uten å frykte (Allah). For dem er det fornedring i denne verden og en skrekkelig pine i den kommende.

Og Østen og Vesten tilhører Allah alene. Så hvilken som helst retning dere vender dere mot, er Allahs oppmerksomhet der (Allahs guddommelige Vesen stråler åpenbart i alle retninger). Sannelig, Allah er altomfattende, allvitende.

Og de sier: «Allah har anskaffet Seg en sønn!» enda Han er helligere (enn å ha slike behov). Derimot er alt det som er i himlene og på jorden, Hans (skapninger og eiendom), (og) alt er Ham underdanig.

Han er Den som har skapt himlene og jorden, og når Han vil (skape) en ting, sier Han kun til den: «Bli!», og den blir til.

Og de som ikke har kunnskap, sier: «Hvorfor taler ikke Allah til oss, eller hvorfor kommer det ikke til oss (direkte) et tegn?» Likeledes sa folk før dem også lignende ord som dem. Hjertet til (alle) disse er det samme! Vi har i sannhet gjort tegnene innlysende for dem som er fullt forvisset.

(Kjære høyaktede elskede ﷺ!) Sannelig, Vi har sendt deg med sannheten som en bærer av det gledelige budskapet og som en advarer. Og du vil ikke bli spurt om helvetes beboere.

Og jødene og de kristne vil aldri bli tilfreds med deg før du begynner å følge deres religion. Si: «Sannelig, rettledningen (gitt) av Allah er (den sanne) rettledningen!» (For tilhengernes utdanning ble det sagt:) «Og hvis (det umulige skulle bli mulig, at) du skulle følge deres begjær etter at den kunnskapen har kommet til deg (fra Allah), da vil det ikke være noen venn eller hjelper for å beskytte deg mot Allah.»

(Det finnes slike også) som Vi ga skriften til, de resiterer den slik som den har rett til å bli resitert, disse er de som tror på den (skriften). Og de som fornekter den, det er de som er taperne.

Å, Israels barn! Kom i hu Min gunst som Jeg skjenket dere, og (spesielt) det at Jeg ga dere forrang over alt folk (på den tiden).

Og frykt den dagen da ingen sjel vil være i stand til å erstatte noe som helst på vegne av noen andre, og ei heller vil noen løsepenger bli godtatt fra den (for dens egen frelse), og ikke vil noen forbønn gagne den (uten Allahs tillatelse), og ei heller vil de bli hjulpet (mot Allahs befaling).

Og (kom i hu) da Abrahams Herre testet ham med flere befalinger, som han oppfylte. (Om dette) sa Allah: «Jeg skal gjøre deg til menneskehetens leder!» Abraham sa ydmykt: «Og hva med mitt avkom?» Allah sa: «(Ja, men) Mitt løfte gjelder ikke overtrederne.»

Og (kom i hu) da Vi gjorde dette huset (Ka‛bah) til et sted å henvende seg til (og et samlingssted) og en helligdom for fred og (beordret): «Lag det stedet der Abraham stod, til et bønnested!» Og Vi beordret ettertrykkelig Abraham og Ismael: «Rens huset Mitt for dem som sirkler rundt det, og dem som trekker seg tilbake i askese i dets helligdom, og for dem som bøyer seg og faller på kne med ansiktet ned i tilbedelse.»

Og da Abraham ba: «Min Herre! Gjør den til fredens by, og velsign dens beboere med forskjellige sorter av frukt, (altså) de av dem som antar troen på Allah og den ytterste dagen.» Allah sa: «Og den som er vantro, skal Jeg la få nyte en liten tid av livet, deretter vil Jeg (på grunn av hans vantro) drive ham mot helvetes pine. Og det er en svært elendig avslutning på ferden.»

Og (kom i hu) da Abraham og Ismael reiste Ka‛bahs fundament (samtidig drev de og ba): «Herren vår! Godta denne (ydmyke tjenesten) fra oss. Sannelig, Du er den Allhørende, den Allvitende.

Herren vår! Gjør oss begge underkastet Din befaling, og gjør av våre kommende generasjoner et samfunn som er bare Deg lydig. Og lær oss våre tilbedelsesritualer (og pilegrimsferdens ritualer) og se (i nåde og tilgivelse) til oss. Sannelig, Du er den mest Benådende, den evig Nåderike.

Herren vår! La oppstå blant dem fra deres egen midte det (siste og øverste) Sendebudet (Mohammad ﷺ), som skal resitere for dem Dine åpenbaringer og lære dem skriften og visdommen (logikk og god dømmeevne, gi dem erkjennelsesevne om de guddommelige hemmelighetene) og rense og helliggjøre dem (deres hjerte og eget jeg). Sannelig, Du alene er den Allmektige, den mest Vise.»

Og hvem er det som vender seg bort fra Abrahams religion, unntatt han som har gjort seg besatt av dumhet! Og visselig, Vi utvalgte ham i denne verden, og i sannhet vil han i det kommende også være av de nærstående som er høyt rangert.

Og da hans Herre beordret ham: «Underkast deg (Meg)!», sa han ydmykt: «Jeg underkaster meg alle verdeners Herre!»

Og Abraham påla sine sønner dette som testament, og (det samme gjorde) Jakob: «Å, mine sønner! Visselig, Allah har utvalgt for dere den (sanne) levemåten (islam). Så dø ikke som noe annet enn muslimer (uansett tilstand).»

Var vel dere til stede (på den tiden) da døden nærmet seg Jakob, da han spurte sønnene sine: «Hvem vil dere tilbe etter meg (min bortgang)?» De sa: «Vi skal tilbe din tilbedelsesverdige Herre og dine forfedres, Abrahams og Ismaels og Isaks tilbedelsesverdige Herre, som er den eneste tilbedelsesverdige Herren, og vi skal (alle) være underkastet Ham.»

De var et samfunn som har gått bort. De vil få det de fortjente, og dere vil få det dere fortjener, og dere vil ikke bli forhørt om de henfarnes handlinger.

Og de (skriftens folk) sier: «Bli jøder eller kristne, da vil dere oppnå rettledningen.» Si: «(Nei!) Derimot har vi omfavnet Abrahams religion, som var atskilt fra all falskhet og vendt til Allah alene. Og han var ikke av flergudsdyrkerne!»

(Å, muslimer!) Si: «Vi har antatt troen på Allah og på det (den skriften) som er oss åpenbart, og (også) på det som ble åpenbart for Abraham og Ismael og Isak og Jakob og deres avkom, og også på det (de skriftene) som ble tildelt Moses og Jesus, og (dessuten) det som ble tildelt de andre profetene fra Herren deres. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem (når det gjelder å tro på dem), og vi har underkastet oss kun Ham (den eneste som fortjener å bli tilbedt).»

Hvis de (også) tror på samme måte som dere har trodd på Ham, så vil de (visselig) bli rettledet. Og hvis de vender bort, så (forstå at) de har kun satt seg imot. Allah er tilstrekkelig for å beskytte deg mot dem (deres ondskap), og Han er den Allhørende, den Allvitende.

(Si: «Vi er blitt farget i) Allahs farge! Og hvem sin farge er bedre enn Allahs? Og vi tilber Ham alene.»

Si: «Krangler dere med oss vedrørende Allah, enda Han er Herren vår og Herren deres (også)? Og for oss er våre verk, og for dere er deres verk, og vi er kun Ham oppriktig hengivne.

(Å, skriftens folk!) Sier dere at Abraham, Ismael, Isak, Jakob og sønnene deres var enten jøder eller kristne?» Si: «Hvem vet bedre, dere eller Allah?» Og hvem er mer ondsinnet enn den som skjuler et vitnesbyrd som han har hos seg (i skriften) fra Allah? Og Allah er ikke uoppmerksom på handlingene deres.

De var et samfunn som har gått bort. De vil få det de fortjente, og dere vil få det dere fortjener, og dere vil ikke bli forhørt om de henfarnes handlinger.

De ufornuftige vil nå si: «Hva har fått disse (muslimene) til å vende seg bort fra sin bønneretning (den hellige moskeen i Jerusalem), som de pleide å vende seg til (før)?» Si: «Østen og Vesten (alt) tilhører Allah alene. Han leder den Han vil, til den rette veien.»

Og (muslimer), således har Vi gjort dere til det beste samfunnet (rettferdige mot alle med toleranse, måteholdenhet og et velbalansert syn på tilværelsen), slik at dere kan bære vitnesbyrd til menneskene, og (Vårt høytstående) Sendebud (ﷺ) bærer vitnesbyrd til dere. Vi bestemte bønneretningen som dere pleide å vende til før, kun for å gjøre det synlig (ved en test) hvem som følger Sendebudet Vårt (ﷺ), og hvem som snur på hælene. Og denne (forandringen av bønneretningen) var i sannhet en stor sak, men ikke for dem som Allah velsignet med rettledning (og evne til erkjennelse av de guddommelige sannhetene). Det er ikke lik Allahs Verdighet å sløse bort troen deres (sånn uten videre). Sannelig, Allah er mot menneskeheten svært hjertevarm, evig nåderik.

(Kjære elskede ﷺ!) Vi har sett det strålende ansiktet ditt vende gang på gang mot himmelen. Vi vil visselig vende deg mot den bønneretningen som du er tilfreds med. Vend ansiktet ditt mot den hellige moskeen nå med det samme. Og (muslimer), hvor dere enn måtte være, vend ansiktet deres mot den, og de som er blitt gitt skriften, vet definitivt at denne (ordren om å forandre bønneretningen) er sannheten fra Herren deres. Og Allah er ikke uoppmerksom på de handlingene de utfører.

Og om du skulle bringe alle mulige tegn til skriftens folk, ville de ikke følge bønneretningen din, og du ville heller ikke følge deres bønneretning, og ei heller følger de hverandres bønneretning. (For tilhengernes utdanning ble det sagt): «Og hvis (det umulige skulle bli mulig), at du også skulle følge deres begjær etter at vitenen har kommet til deg, da ville du i sannhet ha vært av dem som gjør urett (mot sin egen sjel).»

De som Vi har gitt skriften til, gjenkjenner (det siste) Sendebudet (ærverdige Mohammads ﷺ høyaktelse og storhet) slik som de uten tvil gjenkjenner sine egne sønner. Men sannelig, et parti av dem skjuler sannheten med vilje.

(Å, du som lytter!) Sannheten er fra Herren din, så vær aldri av dem som tviler!

Og for enhver er det (fastsatt) en retning for fokus, som han vender seg mot. Så skynd dere derfor å ta ledelsen i å handle rettskaffent. Hvor dere enn kommer til å være, vil Allah samle dere alle sammen. Sannelig, Allah har fullstendig makt over alle ting.

Og hvor du enn går ut fra (for å reise), vend ansiktet ditt i retning av den hellige moskeen (når det er tid for tidebønnen). Og sannelig, dette er sannheten fra Herren din, og Allah er ikke uoppmerksom på handlingene deres.

Og hvor du enn går ut fra (for å reise), vend ansiktet ditt i retning av den hellige moskeen (når det er tid for tidebønnen). Og (muslimer!), hvor dere enn er, vend ansiktet deres i retning av den, slik at folk ikke kan reise innvendinger mot dere, unntatt de av dem som overtrer grensen. Så frykt dem ikke, frykt Meg alene, slik at Jeg fullbyrder Min gunst mot dere, og for at dere må oppnå fullkommen rettledning.

Slik har Vi sendt Sendebudet (Vårt) til dere fra deres egen krets, som resiterer Våre åpenbaringer for dere og renser og helliggjør dere (hjertet deres og eget jeg) og lærer dere skriften og innprenter logikk og visdom i dere og opplyser dere (erkjennelsesevnen om de guddommelige hemmelighetene og sannhetene), som dere ikke hadde anelse om.

Så kom Meg i hu, Jeg skal komme dere i hu. Og vær Meg alltid takknemlige, og vær Meg aldri utakknemlige.

Å, troende! Søk alltid hjelp (fra Meg) ved tålmod og bønn. Sannelig, Allah er (alltid) med dem som holder ut i tålmodighet.

Og si ikke om dem som blir drept for Allahs sak, at de er døde. (De er ikke døde!) Derimot er de levende, men dere har ingen forståelse (av livet deres).

Og Vi vil visselig teste dere med noe frykt og hungersnød og med noe tap av rikdom og liv og frukt. Og (kjære elskede ﷺ!), gi det gledelige budskapet til dem som tålmodig holder ut.

(De er) dem som når de rammes av noen vansker, sier: «Sannelig, vi er Allahs (eiendom), og Ham skal vi vende tilbake til.»

Disse er de som Herren deres lar regne velsignelser og nåde over. Og disse er de rettledede.

Visselig, ßafā og Marwah er i sannhet blant Allahs tegn. Og den som utfører pilegrimsferden (Hajj) eller det hellige besøket (‛Omrah) i Allahs hus, ham er det ingen synd på om han vandrer (går og løper mellom dem) begge. Og hvis en person gjør noe fromt ut av sin glede, så er Allah i sannhet mest verdsettende, allvitende.

Sannelig, de som skjuler de tydelige tegnene og rettledningen sendt ned av Oss etter at Vi har åpenbart dem klart for folk i skriften (Vår), disse er de som Allah forbanner (forviser fra Sin nåde), og de som forbanner, sender også forbannelse over dem.

Men de som angrer, forbedrer seg og gjør (sannheten) kjent, vil Jeg tilgi. Og Jeg er den mest Benådende, den evig Nåderike.

Sannelig, de som viste vantro (ved å skjule sannheten) og døde mens de var vantro, over dem er Allahs, englenes og all menneskehetens forbannelse.

De skal være (fanget) i den (denne forbannelsen) for all evighet. Pinen deres vil ikke bli lettet, og ei heller vil de få noen utsettelse.

Og deres tilbedelsesverdige Herre er Én (alene) Tilbedelsesverdig! Det er ingen tilbedelsesverdig utenom Ham, den mest Barmhjertige, den evig Nåderike.

Visselig, i himlenes og jordens skapelse og vekslingen av natten og dagen og i skipene som seiler over havet med nyttig last for menneskene, og i vannet (regnet) som Allah skyller ned fra himmelen, vekker Han til live jorden etter dens dvale, (den jorden) som Han har strødd ut alle mulige dyr på, og i vindenes forandring av retning og i skyene som svever mellom himmelen og jorden pliktbundet (under Allahs befaling) – visselig, i alt dette er det mange tegn (på Allahs allmakt) for dem som eier forstand.

Og det finnes også slike blant folk som holder andre som Allahs likestilte, og de elsker dem slik som kun Allah har rett til å bli elsket. Men de som tror, elsker Allah mer enn alt annet (langt mer dypfølt enn noen andre). Og hvis disse ondsinnede noen gang kunne ha sett når pinen (på den ytterste dagen) står for øynene deres, (da vil de nok bli klar over) at Allah er all krafts Herre. Og visselig, Allah er hard med pinen.

Når de som ble etterfulgt (flergudsdyrkernes ledere), vil fjerne seg i avsky fra dem som adlød dem, og (de alle) vil se pinen (Allahs pine) og alle deres midler vil bli kuttet bort fra dem,

og tilhengerne (av flergudsdyrkerne) vil si (etter å ha sett denne avskyen): «Om vi bare hadde fått en sjanse (til å vende tilbake til jorden), da skulle vi også ha vendt dem ryggen, slik som de har gjort mot oss (i dag).» Slik vil Allah vise dem deres egne gjerninger som samvittighetsnag. Og på ingen måte vil de kunne unnslippe fra helvete.

Å, menneskehet! Spis av det som er lovlig og rent på jorden. Og følg ikke i Satans fotspor, han er visselig deres åpenlyse fiende.

Han beordrer dere kun å gjøre det som er ondt og uanstendig, og at dere skal si om Allah det dere (selv) ikke har noe kunnskap om.

Og når det blir sagt til dem (de vantro): «Følg det som er sendt ned av Allah!», sier de: «(Nei!) Derimot, vi skal heller følge den (veien) som vi så våre forfedre på!», selv om forfedrene deres ikke hadde noen forståelse og ei heller rettledning.

Og eksemplet om å invitere disse vantro (til rettledningen) er liksom den som kaller på noe (et dyr) som hører intet unntatt et rop eller et skrik. Døve, stumme og blinde er de, de har ikke forstand.

Å, troende! Spis av de rene tingene som Vi har forsynt dere, og vis Allah takknemlighet hvis det er Han dere tilber (og adlyder).

Han har kun gjort ulovlig for dere det selvdøde dyret og blod og svinekjøtt og det dyret som man under slaktingen påkaller et annet navn enn Allahs over. Men den som er tvunget av nød og er verken ulydig eller grenseovertreder, for ham vil det ikke være noen synd (om han spiser til den grad at han berger livet sitt). Sannelig, Allah er mest tilgivende, evig nåderik.

Sannelig, de som skjuler (de versene av) boka/skriften (toraen) som Allah har åpenbart, og i bytte for dem tar en ussel pris, disse spiser ingenting, de fyller kun sine mager med ild. Og Allah vil ikke engang tale til dem og ei heller rense dem på oppstandelsens dag, og for dem er en smertelig pine i vente.

Disse er de som har kjøpt villfarelsen istedenfor rettledningen og pinen istedenfor tilgivelsen. Hva har gjort dem så utholdende i tålmod for ilden (helvetes ild)?

Dette er fordi Allah har sendt ned skriften med sannheten. Og sannelig, de som skaper splid i skriften, de har kommet langt på vei som motstandere (av sannheten).

Fromhet er ikke bare å vende ansiktet mot øst eller vest! Derimot er sann fromhet at en person antar troen på Allah, den ytterste dagen, englene, skriften (åpenbart av Allah) og profetene og av Allahs kjærlighet bruker rikdommen (sin) på sine nærstående, de foreldreløse, de trengende, veifarende, tiggerne og for (å befri slavers) hals og forretter tidebønnen og gir det pålagte bidraget og holder et løfte når han inngår et, og viser tålmod under hardhet (fattigdom) og i vansker (sykdom) og under kampens (jihāds) voldsomhet. Disse er de som er de sanne, og disse er de gudfryktige.

Å, troende! Gjengjeld (loven om likestilling i straff) er foreskrevet dere om dem som blir drept på urett vis: En fri mann for en fri mann, en slave for en slave og en kvinne for en kvinne. Men hvis han (morderen) blir tilgitt noe (gjengjeld) av sin bror (den dreptes arvtaker), så bør det bli fulgt opp på rett vis ifølge loven, og det bør bli betalt (blodpenger til den dreptes arvtakere) på en ærbar måte. Dette er en lettelse og godhet fra Herren deres. Så hvem som enn overgår grensen etter dette, for ham er en smertelig pine i vente.

Og det er (garanti av) liv for dere i gjengjeldsloven (gjengjeldsstraff for drap), å, visdomsrike folk, slik at dere må vokte dere (for blodsutgytelse og forderv).

Det er dere foreskrevet at når døden kommer nær noen av dere, og han vil etterlate noe eiendom etter seg, så bør han testamentere på en rimelig måte for foreldrene (sine) og nærstående slektninger. Dette er pålagt de gudfryktige.

Og den som endrer det (testamentet) etter å ha hørt det, vil få endringens synd over seg som endrer det. Sannelig, Allah er allhørende, allvitende.

Men hvis en person frykter noe partiskhet (til noens fordel) eller urettferdighet (mot noens rett) av en testator, så ordner han forsoning mellom dem, så vil det ikke være noen synd for ham. Visselig, Allah er mest tilgivende, evig nåderik.

Å, troende! Fastene er foreskrevet dere slik som de var foreskrevet dem før dere, slik at dere må bli gudfryktige.

(De er) et fastsatt antall dager. Så hvem enn av dere som er syke eller på reise, han må fullføre det fastsatte antallet med (å faste) noen andre dager. Men de som ikke makter å faste, for dem er det pålagt å bespise en trengende person som gjengjeld for det. Men den som gjør noe (enda) bedre av sin egen glede, for ham er det bedre. Og å faste er bedre for dere hvis dere begriper.

Måneden ramadan er den da Koranen ble sendt ned, som er rettledning for menneskeheten, den inneholder klare tegn som leder (til den rette veien), og som skiller (mellom sannheten og falskheten). Derfor må den av dere som opplever denne måneden, faste i den, men den som er syk eller på reise, må fullføre antallet (ved å faste et likt antall) andre dager. Allah ønsker letthet for dere og ønsker ikke hardhet for dere, og det for at dere skal klare å fullføre det fastsatte antallet, og for at dere skal opphøye Ham for den rettledningen Han har velsignet dere med, og slik at dere må bli takknemlige.

Og (kjære elskede ﷺ!), når Mine tjenere spør deg om Meg, (opplys dem): «Jeg er nær! Jeg besvarer anroperens anrop når han anroper Meg. Så de bør omfavne Min lydighet og ha fast tro på Meg, for at de må oppnå veien (som leder rett til målet for tørsten)!»

Det er gjort lovlig for dere å gå til hustruene deres om nettene i fastene. De er som en kledning for dere, og dere er som en kledning for dem, Allah vet at dere brøt det betrodde når det gjaldt deres egen rett. Men Han har vist dere nåde og unnskyldt dere. Så ha nå seksuelle forhold med dem (om nettene i fastene uten noe hemning), og søk etter det Allah har foreskrevet for dere. Og spis og drikk til den hvite tråden av daggry er tydelig for dere (skilt) fra den svarte tråden (av natten), og fullfør så fasten til kvelden (kommer). Og avhold dere fra å ha seksuell kontakt med hustruene deres når dere har trukket dere tilbake i aksese i moskeen. Dette er grensene satt av Allah, så kom dem ikke nær (for å overtre dem). Slik klargjør Allah Sine vers (tydelig) for menneskeheten, for at de må omfavne gudfryktighet.

Ikke fortær hverandres rikdom på urett vis, og ikke før rikdommen til autoritetene (som bestikkelse), slik at dere kan sluke andres rikdom på ulovlig vis, enda dere vet (at det er synd).

(Kjære elskede ﷺ!) Folk spør deg om nymånene. Si: «Dette er tegn for å anvise tid for menneskene og for (å bestemme) pilegrimsmåneden, og det er ikke noe fromhet i at dere går inn i husene deres fra baksiden (mens dere er i tilstanden ihrām). Derimot er fromhet å handle rettskaffent (heller enn å gjøre slike meningsløse ritualer) og å tre inn i husene fra deres inngangsdører, og alltid frykte Allah, slik at dere må oppnå framgangen.

Og kjemp (i selvforsvar) for Allahs sak mot dem som kjemper mot dere. Men ikke overtre grensen! Sannelig, Allah liker ikke dem som overtrer grensene.»

Og (under kamp) drep (de militære vantro) hvor dere enn finner dem, og driv dem ut fra det stedet som de drev dere ut fra. Og å anstifte ufred og forfølgelse er (en) verre (forbrytelse) enn å drepe. Men kjemp ikke mot dem i nærheten av den hellige moskeen (det hellige huset Ka‛bah) så lenge de ikke kjemper mot dere der. Men hvis de angriper dere, så drep dem; dette er den rette straffen for (militære) vantro.

Men hvis de gir seg, så er Allah i sannhet mest tilgivende, evig nåderik.

Og fortsett å kjempe mot dem helt til det ikke finnes noe mer anstifting av ufred og forfølgelse og levemåten (livssystemet og det religiøse systemet) blir underordnet Allah alene (fred, sikkerhet og menneskerettigheter blir fullstendig etablert). Hvis de gir seg, da er offensiv akt ikke tillatt unntatt mot de ondsinnede.

For en hellig måned er det en hellig måned til gjengjeld, og andre hellige ting krever hverandre til gjengjeld. Så om noen gjør dere noen urett, kan dere også gjøre ham urett, men kun i den grad han har gjort mot dere. Og frykt Allah, og vit at Allah er med dem som frykter Ham.

Og gi for Allahs sak, og kast ikke dere selv i tilintetgjørelsen med deres egne hender, og ta til dere fromhet. Visselig, Allah elsker de dydige.

Og fullfør (ritualene for) pilegrimsferden og det hellige besøket for Allah. Men hvis dere blir hindret (på veien), så (send til slakting) det offerdyret som er tilgjengelig. Og barber ikke hodet deres før offerdyret når stedet sitt. Men den som er syk av dere eller har noe smerte i hodet (og barberer hodet før den angitte tiden), han må gjengjelde det med å faste eller gi almisse eller et offer. Den av dere som i fredelig tilstand drar nytte av å kombinere det hellige besøket med pilegrimsferden, bør (ofre) det offerdyret som er tilgjengelig. Men den som ikke klarer dette heller, må faste tre dager i løpet av pilegrimsdagene og syv dager etter å ha vendt tilbake fra pilegrimsferden, det blir totalt ti (faster). Denne (lettelsen) er for den hvis familie ikke bor i nærheten av den hellige moskeen (ikke er beboer av byen Mekka). Og frykt Allah, og vit at Allah gir hard pine.

Noen måneder er fastsatt for pilegrimsferden (shawwāl, żol-qa‛dah og de ti første dagene av żol-hijjah). Den som (i de månedene) bestemmer seg for å gjennomføre pilegrimsferden og gjør den pålagt for seg, han må ikke ha samleie med kvinner og ei heller begå (noen annen) synd og ikke krangle med noen under pilegrimsdagene. Og hva dere enn gjør av godt, så vet Allah det svært vel. Og samle reisegods for reisen (mot det hinsidige), sannelig, det beste reisegodset er gudfryktighet. Frykt Meg, å, dere visdomsrike!

Og det er ingen synd for dere om dere søker deres Herres velvilje (ved handel i løpet av pilegrimsdagene). Når dere vender fra ‛Arafāt, så nevn Allah ved det hellige veimerket (Mozdalifah), og kom Ham i hu slik som Han har rettledet dere. Og sannelig, dere vandret villfarende før.

Vend tilbake etter å ha gått til det stedet som alle andre vender tilbake fra, og be Allah om tilgivelse (svært ivrig). Sannelig, Allah er mest tilgivende, evig nåderik.

Og når dere har fullført pilegrimsritualene, så kom Allah i hu lidenskapelig (i Minā) slik som dere kommer i hu forfedrene deres (med stor begeistring), eller kom (Allah) i hu med enda dypere følelser. Det er noen blant folk som sier: «Vår Herre! Gi oss goder i denne verden!» For slike er det ingen andel i det kommende.

Og det er noen andre av dem som ydmykt sier: «Vår Herre! Gi oss det gode i denne verden og det gode i det hinsidige, og frels oss fra helvetes pine.»

Disse er de som har en andel i sin (fromme) fortjeneste, og Allah er snar med avregningen.

Og kom i hu Allah (svært mye) i løpet av de (disse) talte dagene. Hvis noen haster (med å returnere fra Minā) etter kun to dager, for ham er det ingen synd, og den som forlenger det noe, for ham er det heller ingen synd, dette gjelder den som omfavner gudfryktighet. Og fortsett å frykte Allah, og vit at dere vil alle sammen bli samlet hos Ham.

Og blant folk finnes det også noen hvis snakk virker behagende for deg i jordelivet, og som holder Allah som vitne på det som finnes i hjertet hans, enda han egentlig er veldig trettekjær.

Og når en slik vender bort (fra deg), løper han rundt i landet for å stifte ufred (på alle mulige måter) og ødelegge avlinger og liv. Og Allah liker ikke ufred.

Og når det blir sagt til ham (vedrørende hans ondsinnethet og urostifting): «Frykt Allah!», driver hans arroganse ham til å begå enda flere synder. Derfor er helvete tilstrekkelig for ham, og det er visselig en elendig bolig.

Og det finnes også (i motsetning til dette) slike blant folk som til og med selger livet sitt for å oppnå Allahs behag. Og Allah er svært hjertevarm mot tjenerne Sine.

Å, troende! Tre inn i islam fullt og helt, og følg ikke i Satans fotspor, han er i sannhet deres erklærte fiende.

Og hvis dere feiler selv etter at Våre klare tegn har kommet til dere, så vit at Allah er allmektig, mest vis.

Venter de kun på at Allah (Allahs pine) skal komme over dem i skyenes dekke og englene også (skal nedstige), og at hele saken skal bli avgjort? Og til Allah vil alle affærer bli brakt tilbake.

Og spør Israels barn hvor mange klare tegn Vi ga dem! Men den som bytter bort Allahs gunst etter at den har kommet til ham, (ham) er Allah i sannhet hard med å påføre pinen.

For de vantro har jordelivet blitt gjort svært attraktivt, og de gjør narr av de troende. Men de som har omfavnet gudfryktighet, vil stå langt høyere i rang enn dem på oppstandelsens dag. Og Allah tildeler til hvem Han enn vil, uten å måle på det.

Alle folk var enige om den samme levemåten (i begynnelsen), (men da uenigheten oppstod blant dem), sendte Allah profeter som bærere av gledelige budskaper og advarsler og sendte ned med dem skriften basert på sannheten, slik at den kunne avgjøre de sakene som de var uenige om. Men kun de folkene som fikk den skriften tilsendt, sa seg uenige i den, til tross for at det hadde kommet klare tegn til dem. (Og uenigheten deres var basert kun på) gjensidig hat og sjalusi, så Allah klargjorde med Sin beordring den saken av sannheten for de troende som de hadde vært uenige om. Og Allah veileder dem Han vil, til den rette veien.

Tenker dere at dere vil tre inn i paradiset (sånn uten videre, uten noe prøvelse), enda dere ikke har gjennomgått den tilstanden som de som har gått bort før dere, har gjennomgått? De ble rammet av mange forskjellige hardheter og lidelser, og de ble rystet såpass at sendebudet (av den folkenasjonen) og de troende som var sammen med ham, skrek ut: «Når vil Allahs hjelp komme?» Ta dere i akt! Sannelig, Allahs hjelp er nær.

De spør deg om hva de skal bruke (for Allahs sak), si: «Hvor mye dere enn bruker, (er riktig), men de som fortjener det, er foreldrene deres og nære slektninger og foreldreløse og de trengende og de veifarende. Og hva dere enn gjør av godt, så vet sannelig Allah det svært godt.»

Det er dere foreskrevet å kjempe (i selvforsvar, etablere fred, eliminere vold og ufred), enda dere føler motvilje mot det. Det kan være at dere misliker en ting som (egentlig) er bra for dere. Og det er mulig at dere foretrekker noe som (egentlig) er dårlig for dere. Og Allah vet svært godt, og dere vet ikke.

De spør deg om befalingen om å kjempe i den hellige måneden, si: «Å kjempe i den er en stor synd, men å hindre folk fra Allahs vei og å fornekte Ham og å hindre dem fra den hellige moskeen (Ka‛bah) og å drive ut dens beboere fra den er større synd (enn det) i Allahs øyne.» Og denne anstiftingen av ufred er verre enn blodsutgytelse. Disse (vantro) vil alltid ha gående krig mot dere helt til de klarer å vende dere fra levemåten deres, hvis de skulle makte så. Og de av dere som vender seg fra sin levemåte og dør som vantro, alle deres gjerninger vil bli null verdt både i denne verden og i den hinsidige. Og disse er helvetes beboere, de skal leve i det for alltid.

Sannelig, de som antok troen og utvandret for Allahs skyld og anstrengte seg hardt for Allahs sak, disse håper på Allahs nåde. Og Allah er mest tilgivende, evig nåderik.

De spør deg om alkoholdrikk og pengespill, si: «Det ligger stor synd i dem begge og noe (jordisk) profitt for folk, men synden i dem er større enn profitten!» Og de spør deg også om hva de bør bruke, si: «(Bruk) det som er igjen etter at dere har dekket behovene deres.» Slik klargjør Allah Sine befalinger for dere, for at dere må tenke dypt gjennom det –

(deres dyptgående tanker bør handle om både) det dennesidige og det hinsidige. Og de spør deg om de foreldreløse, si: «Det er bedre å ordne saken for dem, og hvis dere assosierer dem med dere selv (i underhold og forretning), så er de brødrene deres. Og Allah kan skille den som ødelegger, fra den som bygger opp. Og hvis Allah hadde villet, kunne Han ha satt dere i nød. Visselig, Allah er allmektig, mest vis.»

Og gift dere ikke med flergudsdyrkende kvinner før de blir muslimer. Sannelig, en muslimsk slavepike er bedre enn en (fri) flergudsdyrkende kvinne, uansett hvor behagende hun måtte virke for dere. Og ikke gift bort (muslimske kvinner) til flergudsdyrkere før de vedtar islam. Og en muslimsk slave er i sannhet bedre enn en flergudsdyrker, selv om han skulle virke behagende for dere. Disse (flergudsdyrkerne og de vantro) kaller dere til helvete, mens Allah med sin bestemmelse inviterer dere til paradiset og tilgivelsen og forklarer Sine vers klargjørende til folk, for at de må få fatt i formaningen.

Og de spør deg om menstruasjonen, si: «Det er urenhet, så hold dere unna kvinnene under menstruasjonen, og gå dem ikke nær før de er blitt rene. Og når de har vasket seg rene, så gå til dem fra den veien Allah har tillatt dere.» Sannelig, Allah elsker dem som angrer svært mye, og Han elsker dem som holder seg svært rene.

Kvinnene deres er åkrene deres, så kom hvordan dere enn måtte begjære til åkrene deres. Og ordne noe reisegods for dere selv for det kommende, og underordne deres indre Allahs frykt og vit at dere må møte opp hos Ham. Og (kjære elskede ﷺ!), gi det gledelige budskapet til de troende (at deres oppmøte hos Allah vil være nyttig for dem).

Og på grunn av edene deres skal dere ikke bruke (navnet til) Allah som en unnskyldning for å hindre dere selv fra å gjøre godt (mot folk), å bli gudfryktige og å forsone folk. Og Allah er allhørende, allvitende.

Allah vil ikke holde dere ansvarlige for deres formålsløse eder, men Han vil visselig holde dere ansvarlige for de edene som blir avlagt med seriøs intensjon i hjertet deres. Og Allah er mest tilgivende, mest overbærende.

Og for dem som sverger på at de ikke skal nærme seg hustruene sine, er det en fire måneders revurderingsperiode; hvis de gjenopptar forholdet sitt (i løpet av denne perioden), så er Allah mest tilgivende, evig nåderik.

Men hvis de blir fast bestemte på skilsmisse, så er Allah i sannhet allhørende, allvitende.

Og de fraskilte kvinnene skal holde seg tilbake i tre menstruasjonssykluser, og det er ikke tillatt for dem å skjule det Allah har skapt i deres livmor, hvis de tror på Allah og den ytterste dagen. Og i løpet av denne perioden har ektemennene deres mer rett til å ta dem tilbake (igjen) i ekteskapelig bånd hvis de bestemmer seg for å forsones. Og ifølge skikken har kvinnene også rett over mennene slik som mennene har rett over kvinnene. Likevel har mennene et fortrinn framfor dem. Og Allah er allmektig, mest vis.

Skilsmisse er (kan tilbakekalles) kun to ganger. Ha deretter hustruen værende med ære (i ekteskapets bånd), eller la henne gå med godhet. Og det er ikke tillatt for dere å ta tilbake noe av det dere har gitt dem, unntatt hvis begge partene frykter at de (nå ved å holde på det ekteskapelige båndet) ikke vil klare å overholde Allahs grenser. Hvis dere frykter at begge ikke vil klare å overholde Allahs grenser, da er det ingen synd for noen av dem hvis hustruen (selv) gir opp noe som erstatning for å befri seg selv (fra dette smertefulle ekteskapsbåndet). Dette er grensene satt av Allah, så overtre dem ikke. Og de som overtrer Allahs grenser, det er de som er ondsinnede.

Hvis han gir skilsmisse (for tredje gang), vil hun ikke være lovlig for ham før hun gifter seg med en annen mann enn ham. Men hvis han (den andre ektemannen) også gir henne skilsmisse, i et slikt tilfelle vil det ikke være noen synd for dem begge (den tidligere ektemannen og kvinnen) hvis de går tilbake (til hverandre i ekteskapsbånd), under forutsetning av at begge (nå) mener at de vil klare å overholde Allahs grenser. Dette er Allahs (fastsatte) grenser, som Han forklarer for dem som har viten.

Og når dere gir skilsmisse til kvinner og de når (fullføringen av) venteperioden sin, så ha dem da enten værende (i ekteskapsbåndet) på sjenerøst vis, eller la dem gå på ærbar måte. Og hold dem ikke igjen kun for å påføre dem lidelse, slik at dere kan gjøre (dem) urett, og den som gjør så, har faktisk gjort urett mot sin egen sjel. Og lag ikke Allahs påbud til spøk, og kom i hu Allahs gunst som Han har skjenket dere, og den skriften som Han har sendt ned til dere, og visdommen (visdommens perler som Han har belært dere). Han formaner dere (om å følge disse prinsippene). Og frykt Allah, og vit at Allah i sannhet er allvitende.

Og når dere gir skilsmisse til kvinner og de når (fullføringen av) venteperioden sin, så forhindre dem ikke i å gifte seg på nytt med (sine tidligere eller) en (nyvalgt) mann når de seg imellom er blitt enige ifølge den islamske loven. Dette er en formaning for den av dere som tror på Allah og den ytterste dagen. Dette er mest purt og rent for dere. Og Allah vet, og dere vet ikke (svært mange ting).

Og mødrene skal amme sine barn i to hele år, denne (befalingen) er for den som ønsker å fullføre ammeperioden. Og ammende mødres mat og klær er pålagt faren ifølge skikken. Ingen sjel skal bli belastet mer enn det den evner, (og) ikke bør moren og ei heller faren utsettes for påkjenning på grunn av barnet; samme rettslige påbud gjelder arvtakerne også. Hvis moren og faren begge to av gjensidig enighet og rådslagning ønsker å avvenne (før to år), så vil det ikke være noen synd for dem. Og hvis dere bestemmer dere for å la barna deres dies (av en amme), så vil det heller ikke være noen synd for dere, så lenge dere betaler dem det dere pleier å gi ifølge skikken. Og frykt Allah, og vit at Allah er allseende overfor alt det dere gjør.

Og de av dere som dør og etterlater enker, de (enkene) skal holde seg ventende i fire måneder og ti dager. Når de har nådd sin ventefrist, da vil det ikke være noe ansvar overfor dere for hva de ordner for seg selv, ifølge den islamske loven. Og Allah er vel underrettet om det dere gjør.

Og det er ingen synd for dere om dere gir et hint om ekteskapsfrieri (selv under venteperioden) til en slik kvinne, eller om dere skjuler det (den ideen) i hjertet deres. Allah vet at dere snart vil nevne det for dem, men ikke inngå noe løfte med dem i hemmelighet unntatt at dere sier til dem (et hint) om det ifølge den islamske loven. Og ikke beslutt noen ekteskapspakt (under denne tiden) før den fastsatte ventetiden er over. Og vit at Allah vet også om det som er i hjertet deres. Fortsett å frykte Ham, og vit at Allah er mest tilgivende, mest overbærende.

Det hviler ingen synd over dere hvis dere gir skilsmisse til kvinnene (i ekteskapsløftet) før dere rører dem eller fastsetter brudegaven deres. (I et slikt tilfelle) gi dem en passende forsørgelse, det er (pålagt) den rike ifølge hans råd og den fattige ifølge hans råd. (Uansett tilfelle) skal denne forsørgelsen gis på sømmelig vis; dette er obligatorisk for de dydige.

Og hvis dere gir dem skilsmisse før dere har rørt dem, men har fastsatt brudegaven deres, da er det nødvendig at dere gir halvparten av brudegaven som dere har fastsatt, dersom ikke de selv ettergir (sin rett) eller han (ektemannen) som har ekteskapsbåndet i sin hånd, ettergir (at han betaler mer enn halvparten eller hele). Og (å, menn!) hvis dere ettergir, så står det nærmest gudfryktighet! Og aldri glem å være velvillige mot hverandre (selv under slike tunge perioder). Visselig, Allah er allseende overfor hva dere enn gjør.

Vær påpasselig med alle tidebønnene, spesielt den midtre tidebønnen. Og stå foran Allah som fullstendig undergitt og ærbødige.

Hvis dere skulle være i en tilstand av frykt, så (forrett tidebønnen) enten til fots eller ridende (slik som det går), men når dere kommer i en tilstand av trygghet, så kom i hu Allah på de måtene som Han har lært dere, dem som dere ikke ante om (før).

Og de av dere som dør og etterlater enker, må få skrevet testament til fordel for sine enker (før dere dør), slik at enkene skal bli forsørget for et år og ikke bli kastet ut av husene sine. Men hvis de forlater (av egen vilje), er det ingen synd for dere i det de gjør for seg selv, ifølge skikken. Og Allah er allmektig, mest vis.

Og fraskilte kvinner må også bli forsørget på en rettferdig måte; dette er obligatorisk for de gudfryktige.

Slik klargjør Allah Sine befalinger for dere, for at dere må forstå.

(Kjære elskede ﷺ!) Har du ikke sett de folkene som gikk ut av husene sine i frykt for døden, enda de var flere tusen? Allah beordret dem: «Dø!» (og de døde alle mann). Deretter vekket Han dem til live. Sannelig, Allah er full av velvilje mot menneskeheten, men de fleste av menneskene viser (Ham) ikke takknemlighet.

Og (å, muslimer!) kjemp for Allahs sak og vit at Allah er allhørende, allvitende.

Hvem er den som vil låne Allah et vakkert lån? Så vil Han øke det for ham i mangfold, og Allah er Den som reduserer og forøker (deres forsyning), og til Ham vil dere bli brakt tilbake.

(Kjære elskede ﷺ!) Har du ikke sett den gruppen av Israels barn som kom etter Moses' tid? Da de sa til profeten sin: «Bestem en konge for oss, så vi kan kjempe (under hans ledelse) for Allahs sak», sa profeten (til dem): «Måtte det nå ikke bli slik at å kjempe blir påbudt dere og dere nekter å kjempe!» De sa: «Hva er i veien med oss at vi ikke skulle kjempe for Allahs sak, enda vi er blitt atskilt fra hjemmene og barna våre?» Men da kjempingen ble dem påbudt, vendte de bort alle sammen unntatt noen få. Og Allah kjenner svært godt til de ondsinnede.

Og profeten deres sa til dem: «Allah har bestemt Saul som konge for dere!» De sa: «Hvordan kan han herske over oss, enda vi har mer rett til å herske enn han og han ikke engang er blitt tildelt noe særlig rikdom?» Profeten sa: «Sannelig, Allah har utvalgt ham over dere, og Han har gitt ham rikelig med kunnskap og kroppskraft, og Allah (betror) Sitt herredømme til den Han vil, og Allah er altomfattende, allvitende.»

Og profeten deres sa til dem: «Tegnet på (at) hans kongedømme (er fra Allah), er at en kiste båret av engler vil komme til dere fra Herren deres, den vil inneholde ting som bringer hjertet ro og noen hellige levninger etterlatt av Moses' og Arons avkom. Sannelig, i dette er det et stort tegn for dere hvis dere er troende.»

Så da Saul marsjerte ut av byen med troppene sine, sa han: «Sannelig, Allah vil prøve dere ved en elv. Den som drikker av den, vil ikke være av mine (følgesvenner), og den som ikke drikker av den, vil være (av partiet mitt). Men hvis noen tar kun et håndfullt nipp (så er det ingen fare).» Men de drakk av den unntatt noen få, så da Saul og hans troende følgesvenner krysset elven, sa de: «Vi har ikke noe kraft i dag til å støte mot Goliat og hans styrker!» Men de som var forvisset om at de ville møte Allah (etter døden eller martyrdom), sa: «Mange ganger så overvinner et lite parti et (veldig) stort parti med Allahs befaling! Og Allah belønner de tålmodige med Sitt samvær.»

Og da de stod overfor Goliat og styrkene hans, sa de ydmykt: «Herren vår! Gi oss rikelig standhaftighet og gjør oss stø på føttene, og gi oss seier over de vantro!»

Så de beseiret dem (Goliats tropper) med Allahs befaling, og David drepte Goliat. Og Allah ga ham (David) kongedømme og visdom og lærte ham det Han ønsket. Og hvis ikke Allah hadde fjernet en gruppe (som krenker menneskerettighetene og freden) ved en annen gruppe (som kjemper for å bevare menneskerettighetene og freden), da ville (det menneskelige livet på) jorden vært ruinert (på grunn av tyranners undertrykkelse og ondskap). Men Allah er full av velvilje mot alle verdener.

(Kjære elskede ﷺ!) Dette er Allahs vers, Vi resiterer dem for deg med sannheten, og du er i sannhet av sendebudene.

Av alle disse sendebudene (som Vi har sendt), har Vi gjort noen overlegne andre: Til noen av dem talte Allah (direkte) og gjorde noen av dem (over alle andre) høyere i gradene (eleverte Profeten Mohammad ﷺ over enhver). Og Vi ga Jesus, sønn av Maria, klare tegn og støttet ham ved Den Hellige Ånd, og hvis Allah hadde villet, hadde ikke folk som kom etter disse sendebudene, noen gang kranglet seg imellom, etter at tydelige tegn hadde kommet til dem. Men de kom i uoverensstemmelse (på grunn av den frie viljen de hadde fått av Allah, slik at de kunne stå ansvarlige for sine handlinger overfor Ham). Noen av dem antok troen, mens andre av dem valgte å bli vantro. (Og fest til minnet at) hvis Allah hadde villet (å holde deres vilje til kun én mening), hadde de aldri stridd mot hverandre. Men Allah gjør det Han vil.

Å, troende! Gi (for Allahs skyld) av det som Vi har tildelt dere, før den dagen kommer da det ikke vil være noen handel og (for de vantro) ingen vennskap og ei heller noen forbønn; og det er de vantro som er de ondsinnede.

Allah! Ingen er tilbedelsesverdig unntatt Han, den Eviglevende (den Selveksisterende), den som opprettholder (hele universet med Sin strategi). Han blir ikke grepet av tretthet og ei heller søvn. Hans er alt som i himlene og alt som på jorden er. Hvem våger å gå i forbønn hos Ham uten Hans tillatelse? Han vet alt det som er (har hendt og hender) overfor skapelsen, og Han vet alt det som er (skal hende) etter dem, og de kan ikke gripe noe som helst av Hans viten unntatt det Han vil. Hans trone (av makt og autoritet) omfatter himlene og jorden, og å bevare dem begge (himlene og jorden) er ikke det minste vanskelig for Ham. Han er den aller Høyeste, den Veldige.

Det er ingen tvang i levemåten (islam)! Sannelig, rettledningen er tydelig blitt skilt fra villfarelsen. Den som fornekter avgudene og tror på Allah, han har grepet et slikt fast håndtak som aldri vil ryke. Og Allah er allhørende, allvitende.

Allah er de troendes velynder. Han bringer dem ut fra mørket til lyset, og de som er vantro, deres hjelpere er djevlene som tar dem ut av lyset (sannhetens lys) og fører dem inn i mørket (ondskapens mørke). Disse er helvetes beboere, der skal de være for alltid.

(Kjære elskede ﷺ!) Har du ikke sett ham som begynte å disputere med Abraham om sin egen Herre bare fordi Allah hadde gitt ham kongemakt? Da Abraham sa: «Min Herre er Han som gir liv og forårsaker død!», svarte kongen: «Jeg gir også liv og forårsaker død.» Abraham sa: «Sannelig, Allah lar solen stå opp i øst, få den til å stå opp i vest!» Da ble den vantro lamslått. Og Allah veileder ikke de ondsinnede til den rette veien.

Eller (har du ikke sett ham), han som gikk forbi en by som lå i ruiner med takene sine innsunket? Han sa: «Hvordan skal Allah kalle den til live etter dens død?» Så (for at han skulle bevitne makten Hans), holdt Han ham død i hundre år, deretter ga Han ham liv, (og så) spurte Han: «Hvor lenge har du vært her (etter å ha dødd)?» Han sa: «Jeg har vel vært her en dag eller bare en del av en dag.» Allah sa: «(Nei!) Du har ligget her i hundre år. Se nå på din mat og dine drikkevarer, de har ikke engang forandret seg (blitt bedervet). Og se nå på eselet ditt (dets skjelett er ikke engang helt), og dette er for at Vi skal gjøre deg til et tegn (på Vår makt) for folk. Og se nå på disse knoklene, hvordan Vi rister (og reiser) dem og bekler dem med kjøtt.» Da dette (fenomenet) var blitt soleklart for ham, erklærte han: «Jeg har nå fått viten (ved visshetens øye) om at Allah har fullstendig makt over alle ting!»

Og (kom i hu hendelsen) da Abraham sa: «Min Herre, vis meg hvordan du bringer de døde tilbake til live.» Allah sa: «Har du ikke sikker tro?» Abraham sa ydmykt: «Jo, hvorfor ikke! (Jeg har forvisset tro), men jeg ønsker at hjertet mitt også får fyllestgjørende ro.» Allah sa: «Så ta fire fugler, og tem dem, slik at de føler seg knyttet til deg, deretter (slakt dem, og) plasser en bit av hver av dem på forskjellige bakketopper, deretter kall på dem, de vil komme springende til deg. Og vit at Allah er allmektig, mest vis.»

Eksemplet med dem som bruker rikdommen sin for Allahs sak, er lik det kornet som det skytes fram syv aks fra, (og så) bærer ethvert aks hundre korn (de blir belønnet syv hundre ganger). Og Allah ganger på (enda mer) for den Han vil, og Allah er altomfattende, allvitende.

De som bruker rikdommen sin for Allahs sak og derpå ikke følger opp det de har brukt, ved å påminne om velviljen sin eller ved å såre, det er belønning for dem hos Herren deres. Og det vil ikke være noen frykt over dem (på oppstandelsens dag), og ei heller vil de være sørgmodige.

Tal hensynsfullt (til den trengende), og romslig toleranse er langt bedre enn den almissen som etterfølges av at hjertet hans såres. Og Allah er selvtilstrekkelig, mest overbærende.

Å, troende! Ikke ødelegg almissegavene deres (i etterkant) ved å fornærme om å ha vært velvillig og såre følelsene, slik som den som gir almisser fra sin rikdom til folk for å vise seg fram, og som ikke tror på Allah og heller ikke på den ytterste dagen. Tilfellet hans er lik en glatt stein dekket med et tynt lag av jord. Så pøser det kraftig regn på den, og det etterlater den naken og hard (slik som den var før). Disse (innbilske) vil ikke få noe som helst av sin såkalte fortjeneste. Og Allah veileder ikke de vantro folk.

Og de som bruker rikdommen sin for å oppnå Allahs behag og for å gjøre seg konstante (i troen og lydigheten), de er som en hage på en høyere grunn. Når kraftig regn skyller over den, gir den dobbel frukt, og hvis den ikke får kraftig regn, så er til og med dugg (eller duskregn) tilstrekkelig. Og Allah er allseende overfor hva dere enn gjør.

Ville noen av dere likt å ha en hage av daddelpalmer og vindruer med elver flytende under den, og alle mulige frukter (i tillegg til dadlene og druene); og (under denne tilstanden) når alderdommen ham mens barna hans fortsatt er svake; og (under disse omstendighetene) blir hagen tatt av en virvelvind bestående av (kun) ild, og hagen brenner opp helt? (Forestill dere hans hjelpeløshet og urolighet.) Slik klargjør Allah for dere tegnene Sine, for at dere må reflektere. (Ønsker dere at deres handlingers hage skal brenne opp til aske i innbilskhetens ild i det hinsidige, mens det ikke er noen til stede for å rekke dere en hjelpende hånd?)

Å, dere troende! Bruk (for Allahs sak) av det rene (lovlige) dere har tjent, og av det Vi har frambrakt for dere fra jorden. Og ikke tenk på å bruke (for Allahs sak) det som er urent, for (hvis det samme var blitt gitt til dere), ville dere aldri ha godtatt det uten å lukke øynene for det. Og vit at Allah er selvtilstrekkelig, all pris verdig.

Satan skremmer dere med fattigdom (for å stoppe dere fra å gi for Allahs sak) og påbyr dere usedelighet. Og Allah lover dere Sin tilgivelse og velvilje. Og Allah er altomfattende, allvitende.

Han gir visdom til den Han vil. Og den som gis visdom, han har mottatt et svært enormt gode. Og kun de visdomsrike oppnår formaningen.

Og hva dere enn bruker, eller hva dere enn sverger å ofre, så vet i sannhet Allah det, og de ondsinnede har ingen hjelpere.

Hvis dere gir almisse offentlig, er det verdt det (for det vil oppmuntre andre), men hvis dere skjuler det og gir det til de fattige i hemmelighet, er det langt bedre for dere. Og Allah vil utviske fra dere noen av syndene deres (takket være den veldedigheten). Og Allah er vel underrettet om alt det dere gjør.

Det er ikke ditt ansvar at de blir rettledede, men det er Allah som tildeler rettledning til den Han vil. Og hva dere enn gir (som veldedighetsdonasjon), er til deres egen nytte. Og det er ikke passelig for dere å bruke med mindre det er for Allahs velbehag. Og hva dere enn gir av deres rikdom, (belønning for det) vil bli betalt tilbake til dere fullt ut, og det vil ikke bli gjort dere noen urett.

(Veldedighet er) de fattiges rett, som har fått begrenset sin bevegelsesfrihet (på grunn av at de til enhver tid er opptatt med å satse iherdig for levemåten islam); de kan ikke engang vandre fritt på jorden. Fordi de har sterk motvilje mot grådighet (de lever asketisk), så tror den uvitende (som ikke kjenner til deres sjels og hjertes tilstand) at de er rike. Du vil gjenkjenne dem ved deres framtreden, de spør ikke folk (om hjelp) i det hele tatt, at de må bøye seg i ydmykhet (for folket). Og hva dere enn bruker av rikdom, så vet i sannhet Allah det.

De som bruker rikdommen sin (for Allahs sak) om dagen og natten, hemmelig og åpenlyst, deres belønning venter dem hos Herren deres, og det vil ikke være noen frykt over dem (på oppstandelsens dag), og ei heller vil de være sørgmodige.

De som lever av åger, vil ikke være i stand til å stå (på dommens dag) på annen måte enn han som Satan har berørt og gjort gal (fortapt). Dette fordi de pleide å si at handel (kjøp og salg) også er lik åger, enda Allah har erklært handel (kjøp og salg) lovlig og åger ulovlig. Den som får formaning fra Herren sin og gir opp (åger), får beholde det som tilhører fortiden, og hans sak er overgitt til Allah. Men de som fortsetter med åger, er helvetes beboere; de vil være i det for alltid.

Allah tilintetgjør åger (velsignelsen forsvinner fra slikt utbytte) og forøker almisser (forøker velsignelsen i velstanden ved almisser), og Allah liker ikke enhver som er utakknemlig, ulydig.

Sannelig, de som antar troen og handler rettskaffent og forretter tidebønnen og gir det pålagte bidraget regelmessig, for dem er belønningen deres hos Herren deres. Og det vil ikke være noen frykt over dem (på den ytterste dagen), og ei heller vil de være sørgmodige.

Å, troende! Frykt Allah og skriv av hva som enn er uoppgjort av åger, hvis dere nå er troende!

Men hvis dere ikke gjør så, bli da klar over krigserklæringen fra Allah og Sendebudet Hans (ﷺ). Og hvis dere vender om i anger, så får dere beholde deres opprinnelige formue (lovmessig), (på denne måten) vil ikke dere være ondsinnede, og ei heller få gjort noe ondt mot dere selv.

Og hvis en lånetaker er under økonomisk belastning, så bør han få frist til han føler seg lettet nok til å kunne betale. Og å ettergi (lånet) er bedre for dere; hvis dere bare visste (hva å trøste den fattige er i Allahs øyne).

Og frykt den dagen da dere vil bli brakt tilbake til Allah! Da vil enhver få fullt ut for det han har fortjent, og det vil ikke bli gjort dem noe ondskapsfullt.

Å, troende! Når dere fastsetter et lån for en bestemt periode, så skriv det ned. Og den som skriver mellom dere, han bør skrive på rettferdig vis, og skriveren bør ikke nekte å skrive, for Allah har lært ham å skrive. Så han bør skrive (ved å overholde dokumentasjonskrav med ærlighet ifølge loven i landet), skyldneren (låntakeren) bør diktere avtalens innhold, og han bør frykte Allah, som er hans Forsørger, og han må ikke få redusert noe som helst (fra lånebeløpet under skrivingen). Hvis den som har fått ansvaret pålagt seg (lånetakeren), er mentalt utilstrekkelig eller fysisk svak eller mangler evne til å diktere avtalens innhold, da bør formynderen hans diktere med rettferdighet. Og gjør to av deres egne menn til vitner, men hvis ikke to menn er tilgjengelige, så en mann og to kvinner; de bør være av dem som dere foretrekker som vitner (som dere finner pålitelige), slik at hvis en av dem skulle glemme, så kan den andre påminne henne. Og vitnene bør ikke nekte når de blir tilkalt (til vitnesbyrd). Og bli ikke trette av å føre den ned til dens termin enten transaksjonen er liten eller stor. Denne dokumentasjonen av dere er mer rettferdig i Allahs øyne, og det gjør beviset mer solid og det nærmeste fra å holde dere vekke fra tvil, bortsett fra hvis handelen er fra hånd til hånd som dere gjør dere imellom, da er det ingen synd for dere om dere ikke skriver det ned. Når dere gjør kjøp og salg mellom dere, så før vitner, og la det ikke påføres noen belastning på enten skriveren eller vitnet. Men hvis dere gjør så, da vil det være ren ulydighet fra deres side. Og fortsett å frykte Allah! Og Allah belærer dere (gjensidige handlingsprinsipper), og Allah er allvitende om alle ting.

Og hvis dere er på reise og ikke finner en skriver, så ta noe i pant som garanti for avtalen. Men hvis den ene stoler på den andre, så bør den hvis ærlighet er blitt vist tillit, levere det som er ham betrodd, og frykte Allah, som er Forsørgeren hans. Og skjul ikke beviset. Og den som skjuler det, hjertet hans er i sannhet syndig. Og Allah er allvitende om hva dere enn gjør.

Til Allah tilhører alt det som finnes i himlene og på jorden. Alt det som er i hjertet deres, om dere avslører det eller skjuler det, Allah vil kreve regnskap av dere for det. Så vil Han tilgi den Han vil, og pine den Han vil. Og Allah har fullstendig makt over alle ting.

Sendebudet (ﷺ) antok troen (stadfestet det) som ble åpenbart ham av Herren hans, og det samme gjorde de troende. Alle omfavnet troen på Allah (fra hjertets dypeste bunn), på englene Hans, på skriftene Hans og på sendebudene Hans. (De sier): «Vi gjør ikke forskjell på noen av sendebudene Hans (trosmessig).» Og de sier ydmykt (overfor Allah): «Vi har hørt (Din befaling) og adlyder (godtar å adlyde). Å, Herren vår, vi søker Din tilgivelse og hos Deg tar alles ferd slutt.»

Allah belaster ingen sjel mer enn det den makter; det den har fortjent av godt, for det er det en belønning for den, og det den har fortjent av synd, for det er det pine for den. Herren vår! Ta oss ikke fatt hvis vi glemmer eller feiler. Herren vår! Legg ikke på oss en slik (tung) byrde som Du la over dem før oss. Herren vår! Sett ikke på oss den byrden som vi ikke har styrke til å bære, og overse (våre synder), og tilgi oss, og vær oss nådig. Du alene er Mesteren vår, så tildel oss seier over de vantro.